Cornice
Torget med kunst-forretninger.
Butikker
Teknikker
  • Kirken i gamlebyen som i dag huser Grafikk Senteret.
  • Kunstner Tore Hogstvedt i arbeid ved ”Gullhøna”.
  • Trykkpressen Edward Munch brukte til å trykke mange av sine litografier.
Skygge

Besøk i Grafikk Senteret

Litografisk kunsttrykkeri midt i gamlebyen i Oslo. Her finner du den gamle litopressen Edward Munch brukte til å trykke mange av sine kjente litografier
Skygge

Kirken i Gamlebyen

Allerede utenfor Grafikk Senteret skjønner du at dette er et spesielt sted. Trykkeriet holder hus i en gammel kirke. Menigheten og presten har for lengst flyttet, men de gamle mursteinsveggene, selve bygget vitner om noe annet enn grafikk og trykkerivirksomhet.
Kirken setter fortsatt et sakralt preg på  interiøret i Grafikk Senteret.
Skygge
Kirken setter fortsatt et sakralt preg på interiøret i Grafikk Senteret.
Kommer du i en sakral stemning utenfor bygget, blir du virkelig stemt til høytid i det du setter foten innenfor terskelen. Blikket fester seg ved to tydelig gamle trykkpresser plassert i det som en gang var kirkerommet. Lengst inne under et blyglassvindu står den ene, en sort, eldgammel trykkpresse plassert omtrent der hvor alteret en gang sto. Og kan det passe bedre? For dette klenodiet av en trykkpresse har faktisk gjort tjeneste for selveste Edward Munch tidlig på 1900-tallet.

Gamle Svarten og Gullhøna

Eier, trykker og daglig leder Dag Dammen forteller at begge de to gamle trykkpressene har fått navn. Den nyeste av de to er behørig døpt av kunstneren Karl Erik Harr, og navnet er: Gullhøna. Om navnet spiller på godt salg av grafikken til Harr, tier historien om. Tyskprodusert Offenbach-maskin og produksjonsåret er 1900.
Den andre, og eldste, maskinen som står i lokalet er Gamle Svarten, eller også kjent som: Svarta. Den sorte gamle pressa har fått alterets plass i det gamle kirkebygget. Gullhøna og Svarten er samme type maskin, men Gullhøna har noen få flere finesser, mens Svarta har den mest spennende historien. Produksjonsåret til Svarta er usikkert. Men et sted mellom 1850 og 1870 er et godt anslag. Sannsynligvis er dette også en tyskprodusert maskin. Svarta... dette er maskinen som Edward Munch produserte mange av sine grafiske trykk på i årene før 2. verdenskrig! Den gang sto Gamle Svarten (eller: Svarta, kjært barn har mange navn) hos Norges geografiske oppmåling, som den gang holdt hus i Hegdehaugsveien i Oslo. Oppgaven til trykkpressa var primært å trykke kart, men Munch lånte maskinen for trykk av litografier.
"Tyskerne støpte trykkpressene om til kanoner!"
Krigen var en kritisk tid for disse gamle trykkpressene. De ble ofte brukt til å trykke illegalt materiale som selvfølgelig fikk den konsekvens at tyskerne startet en intens jakt på trykkpresser. 30-40 trykkpresser ble tatt av tyskerne, og så godt som alle ble sendt til Tyskland og støpt om til kanoner. Litosteinene, som ikke kunne brukes i krigsinnsatsen, dumpet tyskerne rett og slett på sjøen. Disse gamle pressene, som før krigen var ganske vanlige i Norge, var det bare fem, seks igjen av etter krigen! Svarta greide seg fordi noen var smarte nok til å demontere den og stue den vekk på et lager.

Gammelt hus, ny virksomhet

At Grafikk Senteret i dag holder hus i en gammel kirke skyldes det faktum at dagens eier i 1989 var på utkikk etter nye og mer egnede lokaler. Det gamle menighetshuset i Gamlebyen var til salgs, og lokalene, beliggenheten passet perfekt. Etter omfattende oppussing - det var råte i veggene og kirkebenkene, ”kirkerotter”, alter, kors og røkelse måtte bort - ble det flytting. Og i 1990 var virksomheten på plass i Gamlebyen. Dag Dammen, som er en av eierne og leder av trykkeriet, forteller at bygget er godt egnet til virksomheten. Selv om bygningen er gammel, den er bygget i 1900 og egentlig reist for et helt annet formål enn trykkerivirksomhet, så er murene solide, beliggenheten sentral, dette er et sted hvor det er godt å være.

Eugen Pettersen og Adolf Jørgen Dammen

Litostein klar til trykking.
Litostein klar til trykking.
Eugen Pettersen, født 1900, er en legende innen lito-miljøet. Han var litografen og mesteren som Edvard Munch støttet seg til da de to i årene før krigen jobbet med Svarta på Norges geografiske oppmåling for å trykke Munchs litografier. Langt senere, etter krigen, traff Eugen faren til Dag Dammen, Adolf Jørgen Dammen. Opprinnelig var Adolf Jørgen Dammen møbelmester, men han var også entreprenør, drev en periode begravelsesbyrå, med andre ord en svært allsidig herre før han altså traff Eugen Pettersen og bestemte seg for å bli litograf. Historien ender med at Adolf Jørgen Dammen kjøpte et trykkeri, et konkursbo i Tønsberg, flyttet trykkeriet til Bidenkapsgate i Oslo og startet sammen med Eugen Pettersen.

Som far, så sønn

Dag Dammen, som også gikk i lære hos gamle Eugen, overtok farens trykkeri på slutten av 80- tallet, og i dag driver han videre her i kirken i Gamlebyen. Gamle Svarta var som før nevnt demontert og havnet på lager, og i 1990, etter flyttingen til gamlebyen, var det Dag som gravde henne frem og gav seg i kast med å montere den gamle trykkpressa. Og her snakker vi om en oppgave av ”Gargantuiske” proporsjoner! Den gamle trykkpressa fra midten av 1800-tallet veier over 6,5 tonn, og beistet var uten monteringsanvisninger. For oss som fortviler over et møbel fra IKEA, så virker oppgaven håpløs.
Kunstner i konsentrert arbeid med trykkpressen døpt: "Gullhøna".
Kunstner i konsentrert arbeid med trykkpressen døpt: "Gullhøna".
Men Dag greide det. Ved hjelp av tålmodighet kom trykkpressa på plass, og den fungerer i dag like bra for dagens norske kunstnere som den i sin tid gjorde for Eugen Pettersen og Edvard Munch.

I tjeneste for norske kunstnere i over 100 år

Da vi får servert navnelisten over norske kunstnere som har brukt trykkeriet gjennom mange år blir vi fylt med ærefrykt. Navn som Harald Kihle, Kåre Espolin Johnson, Karl Erik Harr, Knut Rumohr og Ludvig Eikaas er bare noen i en lang rekke av navn over berømte kunstnere. Ikke la oss glemme de tilstedeværende når Cornice er på besøk: Eva Langaas, Nikolai Astrup Geelmuyden. Og nå også Tore Hogstvedt. Eva Langaas ramser opp navnene på noen av de unge nye: Katrine Knutsen, Camilla Coucheron, Yvonne Karlsen og Gun Vottestad. Ja, listen kunne blitt enda lenger. En god grunn til dette er et ord; kvalitet. Men også det faktum at i Oslo er det bare to trykkerier igjen som driver med litografisk trykk. På landsbasis er det bare ca fem - seks trykkerier totalt som driver med denne type kunsttrykk.

Flere teknikker

Cornice om silketrykk
Rembrandts mesterverk
Tresnitt, gammelt og godt!
Litografi, skrift i stein

Butikker

Oslo
Stort utvalg hos Studio AS i Oslo
Stort kunstutvalg hos Det Gylne Snitt
Bildeforum på Sinsen
Galeri J2 på Bislett
Drammen
Oddvar Olsen & Co i Drammen
Bærum Verk
Kunst og idyll på Galleri 1610