Cornice
Torget med kunst-forretninger.
Butikker
Teknikker
  • Silketrykk kalles også for serigrafi.
  • Alle regnbuens farger får du fint fram med silketrykkteknikkken.
Skygge

Cornice om silketrykk

Silketrykk eller serigrafi er en meget gammel trykkteknikk med aner helt tilbake til faraoenes Egypt, antikkens Hellas og oldtidens Kina og Japan.
Skygge
Silketrykk, eller serigrafi, sjablontrykk, plantrykk, screenprint, et kjært barn med mange navn. Skjønt barn? Vi snakker her om en meget gammel trykkteknikk. Arkeologer har funnet bevis på at forskjellige typer av sjablontrykk har blitt brukt i førhistorisk tid på så vidt forskjellige geografiske steder som Egypt, Kina og Japan.
Europeerne på 1700-tallet gjenoppdaget silketrykkteknikken via import fra Japan
Skygge
Europeerne på 1700-tallet gjenoppdaget silketrykkteknikken via import fra Japan
I vår moderne tid er det japanerne som tilkjennes æren av å ha ”oppfunnet” silketrykk. Det var europeernes fascinasjon av Japan på 1700-tallet som brakte viten om denne trykkmetoden til Europa. Japanerne brukte teknikken til blant annet å trykke mønstre på tapeter og på kimonoer. I Europa på 1700 og 1800 tallet er det fristende å si at det hersket en Japanfeber. Man importerte varer fra Japan i stor skala, stoffer, silke, porselen og kunst. Den japanske kunstneren Hokusai ble jo kjent i Europa på denne tiden. Men det var amerikanerne som fra midten av 1800 - begynnelsen av 1900 tallet som, i kjent stil, tok metoden i kommersiell bruk. Først og fremst til produksjon av reklameplakater, men senere også til trykk på gjenstander og klær. På 1960 tallet ble serigrafi på en måte gjenoppdaget, eller oppfrisket av Pop art bevegelsen anført av den ikke ukjente Andy Warhol. Her hjemme i gamle Noreg fikk serigrafi frisk luft i seilene av den politiske ”raddiskunsten” på 1970 tallet. Per Kleiva er en norsk kunstner som på denne tiden laget mye fine arbeider med silketrykk.

Hvordan fungerer det?

Så hva er egentlig silketrykk? Svaret ligger i navnet. Det er en grafisk trykkmetode der trykkfarge blir presset gjennom en tynn, finmasket duk - tidligere brukte man silkeduk, derav navnet silketrykk – spent opp over en ramme. På duken er motivet avtegnet med lakk, eller en sjablon, som har åpne partier der farge skal presses igjennom, og tette partier der man ikke vil ha farge. Sjablonen kan også fremstilles fotografisk så man ved hjelp av rasterteknikk kan gjengi f. eks. et fotografi. På den oppspente duken påfører man en fotoemulsjon, som deretter belyses med en filmoriginal liggende foran duken. Der filmoriginalen er , vil ikke fotoemulsjonen herdes og den kan vaskes av med vann. De områdene av duken som ikke skjermes av filmoriginalen herdes og man kan ikke overføre trykkfarge gjennom dette område. I dag kan alt dette gjøres automatisk og maskinelt. Men teknikken kan enkelt utføres uten dyre maskiner. I sin enkleste og mest opprinnelige form er det snakk om kun en ramme påspent en silke eller polyesterduk.
Antikkens grekere kjente til silketrykk. Kanskje fikk de kjennskap til trykkteknikken via fønikerne eller fra det gamle Egyptiske riket.
Antikkens grekere kjente til silketrykk. Kanskje fikk de kjennskap til trykkteknikken via fønikerne eller fra det gamle Egyptiske riket.
Trykkfarge påføres duken og fargen ”svabres”, presses gjennom stoffet og ned på underlaget.

Gresk alt sammen!

Antagelig skjedde det også et navneskifte fra silketrykk til serigrafi i denne prosessen. Ordet serigrafi er et sammensatt ord fra latin og gresk. ”Sericus” er latin og betyr silke. ”Grafis” er gresk og betyr skrift, hvilket utlagt i denne forbindelse er: skriftlig eller billedmessig opptegnelse . Ordet serigrafi blir sånn sett en mer presis og profesjonell betegnelse på linje med f. eks. ”litografi” hvor opprinnelsen er: ”lithos”, gresk ord for sten, og igjen ”grafis” som altså betyr skriftlig eller billedmessig opptegnelse .

Alt kan trykkes på!

De gamle japanerne brukte som sagt silketrykk til å trykke mønstre på tapeter og på kimonoer, og de trykket sikkert på andre ting for med silketrykk kan man i prinsippet trykke på alt! Og det trenger ikke være flate objekter. Hvem har ikke en kaffe- eller tekopp i hjemmet eller på kontoret hvor det er trykket et eller annet? Her må man bruke silketrykk for en kaffekopp er jo rund. Man kan faktisk trykke rundt nesten hele koppen ved at man presses duken mot og rundt koppen. Slik kan man trykke på alle tredimensjonale gjenstander. Bare fantasien setter grenser. Sparegriser, valnøtter, lamper, drikkeglass flasker (de gamle colaflaskene var trykket med serigrafi), alle gjenstander, flate, sylindriske, koniske, krumme. Hva objektet er laget av spiller heller ingen rolle. Vil du trykke på en loff, eller på magen din – sett i gang!
"Amerikanske kanonbåter åpnet et middelaldersk og lukket Japan på 1850-tallet"

Amerika og den norske sjømannen

Amerikanerne var de første som tok serigrafi i kommersiell bruk. Det var amerikanernes kanonbåtdiplomati som åpnet et lukket og middelaldersk Japan på 1850-tallet, men da var silketrykk allerede godt kjent i Europa og i USA. Det var nok heller amerikanernes talent for business, markedsføring og masseproduksjon som satte dem på ideen å bruke silketrykk/serigrafi kommersielt. Reklameplakater og propagandaplakater fra første verdenskrig er gode eksempler fra denne tiden.

En norsk sjømann går i land!

Til Norge kom serigrafi via en norsk sjømann som i sin tid ble akterutseilt i New York. Han tok seg jobb i et trykkeri, og brakte metoden til Norge en gang på 1920-tallet. Dermed var også Ola Nordmann i business!

Silkekunstnerne

Når silketrykk nevnes i kunstsammenheng er navnet Andy Warhol og Popart noe av det som først bobler opp. Du har sikkert sett Andy Warhols portretter av Marilyn Monroe og vår egen dronning Sonja. Og bildene av forbruksvarer som Brillo vaskepulver og colaflasker. I New York på 1960 tallet var Warhol forgrunnsfiguren for en hel ny retning innen kunsten. Han og andre kunstnere innen retningen Popart brukte helt bevisst serigrafi for å oppnå den virkning de var ute etter. Å etterligne reklamemaset som gjennomsyret det amerikanske samfunnet på 60-tallet for på den måten å bevisstgjøre betrakteren.
Popart kunstnerne i USA på 1960-tallet var flittige brukere av silketrykkteknikken.
Popart kunstnerne i USA på 1960-tallet var flittige brukere av silketrykkteknikken.
Massekonsum, massemedia og tilbedelse av ”celebrities” var det disse kunstnerne ønsket å rette fokus mot, og i dag, i vår egen tid kjenner vi vel bare så alt for godt til nettopp disse fenomenene.
En annen, ikke så kjent, kunstretning som opererte på 60-tallet var Opart. Navnet er rett og slett en forkortelse for optic art. Victor Vasarely er en frontfigur innen denne retningen. Han og andre kunstnere brukte serigrafi som et viktig medium for å fremstille sin kunst. Abstrakte motiver som man lager ved hjelp av geometriske former, perspektiver og bruk av farger på en slik måte at betrakteren ofte blir forvirret når man betrakter bilde. Ofte får man følelsen av at bildet ”pulserer”. Går det innover – eller utover? Man blir forvirret, som man jo gjør når man står overfor et synsbedrag. Og det er nettopp hensikten! Moderniteten er forvirrende, fiendtlig og inhuman – ifølge Opart kunstnerne.
Her på berget, i Norge, tenker vi nok først og fremst på 70-tallet og den politiske kunsten som da rådde grunnen. Kunstnerne brukte serigrafi i sin protest mot alt fra Vietnam-krigen til mer hjemlige politiske ytringer. Per Kleiva er tidligere nevnt, men svært mange med ham var med og laget politisk kunst ved hjelp av silketrykk. I dag forbinder vel folk flest serigrafi med plakatkunst, men sannheten er vel at serigrafi i dag er blitt et medium som har sin særpregede styrke og som derfor blir brukt av svært mange kunstnere som lager grafikk.

Flere teknikker

Litografi, skrift i stein
Besøk i Grafikk Senteret
Rembrandts mesterverk
Tresnitt, gammelt og godt!

Butikker

Drammen
Oddvar Olsen & Co i Drammen
Bærum Verk
Kunst og idyll på Galleri 1610
Oslo
Stort kunstutvalg hos Det Gylne Snitt
Bildeforum på Sinsen
Galeri J2 på Bislett
Stort utvalg hos Studio AS i Oslo