Cornice
Torget med kunst-forretninger.
Butikker
Teknikker
  • Litografisk presse fra 1890-tallet.
  • Johann Alois Senefelder, oppfinneren av litografi.
  • Eksempel på litografisk kunsttrykk.
Skygge

Litografi, skrift i stein

Når stein, fett og vann samarbeider får vi litografi. En grafisk kunsttrykkmetode oppfunnet på 1700- tallet.
Skygge

Hva er grafikk?

Tenker vi etter så er det en lang rekke med ord og uttrykk vi bruker i dagliglivet for å forklare, beskrive ting vi omgir oss med. Ofte uten helt å skjønne hva disse ordene faktisk betyr. Her, i denne sammenheng, er ord som grafikk, og litografi, gode eksempler på slike ord. For hva er egentlig grafikk? Hva betyr ordet? For ikke å snakke om: Litografi. Vi kan si: ”Jeg fikk en fin litografi i bursdagsgave", og med det mener vi: Et bilde, et ”slags trykk” til å henge på veggen. La oss først stoppe litt ved ordet: Trykk.
Moderne litografisk kunsttrykk. Alle ark nummereres fra en og oppover. I tillegg angis totalopplaget
Skygge
Moderne litografisk kunsttrykk. Alle ark nummereres fra en og oppover. I tillegg angis totalopplaget
All grafikk handler nemlig om trykking i en eller annen form. Grafikk er rett og slett en fellesbetegnelse på forskjellige trykkmetoder.

Gresk ”alt samma” Og litt fransk...

Selve ordet grafikk er utledet av det greske ordet graphis, som betyr skrift, det å skrive. I det greske språket finner vi også opprinnelsen til ordet litografi. Selv om det strengt tatt var franskmennene som fant på navnet ved å sette sammen to greske ord og slik laget ordet litografi. Lithos, betyr stein og graphis betyr skrift, å skrive. Rett og slett: Steinskrift. Men grekerne får bare kreditt for ordenes opprinnelse. Du fant ikke mye teknologi og fancy trykkmetoder i det gamle Hellas. Men et lite folk i Europas ytterkant som var de suverene grunnleggerne av vestens sivilisasjon, demokrati og filosofi og som i tillegg har monopol på de fleste ord og uttrykk innen akademia. Vel, her er det bare å bøye seg i støvet.

Høytrykk

På skolen lærte vi at en mann som levde i Tyskland på 1400-tallet er den store oppfinneren av trykkekunsten. Og ganske riktig, Johann Gutenberg er for evig tid oppfinneren av boktrykkekunsten. Boktrykk er en form for såkalt høytrykk; det vil si at de motivskapende delene – som bokstavene i Gutenbergs bibel – ligger høyere enn de ”tomme delene” av motivet. Johann Gutenberg må nok finne seg i den begrensningen å stå som oppfinner av boktrykk, for allerede de gamle egyptere, og ikke la meg glemme kineserne, drev med varianter av høytrykk. Og hvem husker ikke barnehagens kreative og kjære regnværssyssel: Potettrykk. Potettrykk er faktisk urformen av høytrykk. Men ok, Gutenberg med sine trykte bøker la et godt grunnlag for moderne massekommunikasjon og ikke minst for senere trykkmetoder.

Plantrykk

Og nå er vi kommet til hovedtemaet for denne artikkelen, nemlig litografi. Stein, fett og vann i samarbeid. Trykkplaten, ”bæreren” av motivet i litografi, er en porøs kalkstein.
Ira Rubels aller første offset-presse fra ca. 1905. I kommersielt bruk fra 1907.
Ira Rubels aller første offset-presse fra ca. 1905. I kommersielt bruk fra 1907.
Motivet blir malt eller tegnet på steinen med fett litokritt eller med fet litotusj. Deretter blir hele steinen fuktet med vann. Hele steinen blir så påført trykkfarge og prinsippet er at fargen bare fester seg til de delene av kalksteinen som er fettholdige. Fettet er bindemiddelet, følgelig fester ikke fargen til de områdene på steinen hvor det bare er vann. Trykkmetoden bygger på at fett avstøter vann, følgelig kan de ”trykkende” partiene og de ”ikke trykkende partiene” ligge på samme plan. Mine damer og herrer: Litografi er verdens første plan- eller flattrykk.

En fargerik verden

Man kan i prinsippet med litografi trykke så mange farger man vil, men mangefargede motiv kompliserer trykkprosessen. Den litografiske trykkprosessen krever en separat trykkplate, en egen steinplate for hver farge. For eksempel: Alt som er blått, alle blå ting, himmel, hav, blåklokker, osv, krever sin egen trykkplate. Videre alt som er gult, grønt, rødt, osv, alle farger man vil ha med i motivet krever sin egen trykkstein. Sånn sett er det heller ingen begrensning. Noen avanserte litografiske trykk kan ha så mye som 15 – 20 separate trykkplater. Man kan skape en åpenbaring av praktfulle fargebilder. Men at dette kompliser og fordyrer prosessen sier seg selv.

Litografi i dagens Norge

Litografi var faktisk helt frem til 2. verdenskrig den dominerende trykkmetoden.
"I dag brukes litografi først og fremst innen kunst"
Men på femtitallet ble litografi i stor grad erstattet av nyere teknikker, fremfor alt av moderne offsettrykk. I dag er litografi først og fremst brukt som grafisk teknikk innen billedkunst.

Steinmannen fra Bayern

Johann Alois Senefelder (1771-1834) var en skuespiller og dramatiker fra Østerrike som i dag er husket for å ha funnet opp trykkteknikken litografi. Veien fra dramatikk og skuespilleri til trykkekunst kan synes kronglete og lang, men den prosaiske forklaring er at den gode Johann Alois ikke hadde råd til å få trykket sine skuespill hos datidens trykkerier. Derfor begynte han å eksperimentere hjemme på kjøkkenbenken med sin egen trykkmetode. Metoden til Senefelder var å bruke fettholdig, syrebestandig blekk på finkornet sandstein fra Solnhofen i Bayern. Ved å trykke rett fra steinen fant han opp den første plantrykkteknikken i verden. Senefelder kalte metoden sin for kjemisk trykk, eller steintrykk, men senere ble den franske betegnelsen litografi vanlig. Etter masse prøving og feiling tok Senefelder patent på sin nye oppfinnelse og i 1812 ga han ut Vollstandiges Lehrbuch der Steindruckerei, eller ”En fullstendig lærebok i steintrykking”. Johann Alois Senefelder levde lenge nok til å se sin oppfinnelse bli utbredt.
"Vollstandiges Lehrbuch der Steindruckerei"
Han ble også en svært rik mann takket være sitt steintrykk. I dag står det en statue av Senefelder i byen Solnhofen i Bayern. Et historisk sted hvor de fortsatt produserer litografiske steiner.

Hvorfor er grafikk signert og nummerert?

Å signere og nummerere trykk, er det noe mer enn bare jåleri og kunstsnobberi? Hva er poenget? Et signert originalverk, en tegning eller et maleri, javel, men masseprodusert trykk? Denne skikken har opprinnelig en ren praktisk funksjon, nemlig det faktum at for en del gamle trykkmetoder, herunder også litografi, er det en påviselig slitasje på trykkplaten, særlig ved høye opplag. Dette betyr for eksempel at trykk nummer 300 i en serie på 300 ark kan vise tegn på slitasje, rett og slett være litt uskarpt og diffust i forhold til nummer 1 og de første arkene i serien. Faktisk kan man påvise slitasje i en del tilfelle allerede etter fem til ti trykk. Kunstnerens signatur tjener i grafikk to viktige hensikter. Både som bekreftelse på at dette er et personlig verk, men også som en godkjennelse av verkets kvalitet.

Flere teknikker

Tresnitt, gammelt og godt!
Rembrandts mesterverk
Cornice om silketrykk
Besøk i Grafikk Senteret

Butikker

Oslo
Galeri J2 på Bislett
Stort utvalg hos Studio AS i Oslo
Bildeforum på Sinsen
Stort kunstutvalg hos Det Gylne Snitt
Drammen
Oddvar Olsen & Co i Drammen
Bærum Verk
Kunst og idyll på Galleri 1610