Tenker vi etter så er det en lang rekke med ord og uttrykk vi bruker i dagliglivet for å forklare, beskrive ting vi omgir oss med. Ofte uten helt å skjønne hva disse ordene faktisk betyr. Her, i denne sammenheng, er ord som grafikk, og litografi, gode eksempler på slike ord. For hva er egentlig grafikk? Hva betyr ordet? For ikke å snakke om: litografi. Vi kan si: ”jeg fikk en fin litografi i bursdagsgave,” og med det mener vi: et bilde, et ”slags trykk” til å henge på veggen. La oss først stoppe litt ved ordet: trykk. All grafikk handler nemlig om trykking i en eller annen form. Grafikk er rett og slett en fellesbetegnelse på forskjellige trykkmetoder.

Selve ordet grafikk er utledet av det greske ordet graphis, som betyr skrift, det å skrive. I det greske språket finner vi også opprinnelsen til ordet litografi. Selv om det strengt tatt var franskmennene som fant på navnet ved å sette sammen to greske ord og slik laget ordet litografi. Lithos, betyr stein og graphis betyr skrift, å skrive. Rett og slett: steinskrift. Men grekerne får bare kreditt for ordenes opprinnelse. Du fant ikke mye teknologi og fancy trykkmetoder i det gamle Hellas. Men et lite folk i Europas ytterkant som var de suverene grunnleggerne av vestens sivilisasjon, demokrati og filosofi og som i tillegg har monopol på de fleste ord og uttrykk innen akademia. Vel, her er det bare å bøye seg i støvet.

På skolen lærte vi at en mann som levde i Tyskland på 1400-tallet er den store oppfinneren av trykkekunsten. Og ganske riktig, Johann Gutenberg er for evig tid oppfinneren av boktrykkekunsten. Boktrykk er en form for såkalt høytrykk: det vil si at de motivskapende delene – som bokstavene i Gutenbergs bibel – ligger høyere enn de ”tomme delene” av motivet. Johann Gutenberg må nok finne seg i den begrensningen å stå som oppfinner av boktrykk, for allerede de gamle egyptere, og ikke la meg glemme kineserne, drev med varianter av høytrykk. Og hvem husker ikke barnehagens kreative og kjære regnværssyssel: potettrykk. Potettrykk er faktisk urformen av høytrykk. Men ok, Gutenberg med sine trykte bøker la et godt grunnlag for moderne massekommunikasjon og ikke minst for senere trykkmetoder.

Og nå er vi kommet til hovedtemaet for denne artikkelen, nemlig litografi. Stein, fett og vann i samarbeid. Trykkplaten, ”bæreren” av motivet i litografi er en porøs kalkstein. Motivet blir malt eller tegnet på steinen med fett litokritt eller med fet litotusj. Deretter blir hele steinen fuktet med vann. Hele steinen blir så påført trykkfarge og prinsippet er at fargen bare fester seg til de delene av kalksteinen som er fettholdige. Fettet er bindemiddelet, følgelig fester ikke fargen til de områdene på steinen hvor det bare er vann. Trykkmetoden bygger på at fett avstøter vann, følgelig kan de ”trykkende” partiene og de ”ikke trykkende partiene” ligge på samme plan. Mine damer og herrer: litografi er verdens første plan- eller flattrykk.

Man kan i prinsippet med litografi trykke så mange farger man vil, men mangefargede motiv kompliserer trykkprosessen. Den litografiske trykkprosessen krever en separat trykkplate, en egen steinplate for hver farge. For eksempel: alt som er blått, alle blå ting, himmel, hav, blåklokker, osv, krever sin egen trykkplate. Videre alt som er gult, grønt, rødt, osv, alle farger man vil ha med i motivet krever sin egen trykkstein. Sånn sett er det heller ingen begrensning. Noen avanserte litografiske trykk kan ha så mye som 15 – 20 separate trykkplater. Man kan skape en åpenbaring av praktfulle fargebilder. Men at dette kompliser og fordyrer prosessen sier seg selv.

Litografi var faktisk helt frem til 2. verdenskrig den dominerende trykkmetoden. Men på femtitallet ble litografi i stor grad erstattet av nyere teknikker, fremfor alt av moderne offsettrykk. I dag er litografi først og fremst brukt som grafisk teknikk innen billedkunst.