Heldigvis går noen fortsatt mot strømmen og studerer gamle fag som ellers ville gått i glemmeboken. Med en far som driver rammebutikk har Emilie Lefevre vokst opp med innramming og billedkunst. En god bagasje å ha når hun som 16- åring reiste til Frankrike for å lære seg forgyllerfaget. Det er i Frankrike, og Italia man i dag fortsatt finner de dyktigste fagfolkene og utøverne av dette gamle og noble faget.

”Sten er nordmands hodepute” heter et gammelt norsk ordtak, og det sier vel sitt om at det her i Norge har vært dårlig grobunn for ekstragavante og luksuriøse fag som forgyllerfaget. På tross av dette har har noen få utøvere av faget klort seg fast her på berget, og nå, i takt med vår økte velstand og påfølgende behov for å vise frem vår rikdom, er det igjen behov for forgyllerens tjenester.

”Vi har nok ikke så mye som er forgylt her i Norge som resten av Europa, men det vi har bør vi ta vare på” sier Emilie. ”Ofte sitter kunder med utrolig fine billedrammer, men etter år med støv og slitasje er det ikke lett å se. Jeg opplever stadig at kunder som kommer for å hente arbeider jeg har gjort ikke kjenner igjen sin egen ramme fordi den ser så fin ut.”

EEmilie er nå ansatt og jobber med innramming, men også når anledningen byr seg med forgylling, i rammeforretningen Det gylne snitt i Frognerveien 28, Oslo. Alle utøvere av gamle håndverksfag har sine hemmeligheter, men noe kan Emilie røpe for Cornices lesere. Dette er et nøyaktighetsfag som krever øvelse og en svært stødig hånd. Man bruker ekte gull, bladgull importert fra Frankrike. Her blir det kostbart å skjelve på hånden! Dette er gull av en særegen kvalitet og ikke minst av en type som Emilie kjenner. Materialet, gullets kvalitet, skjønner vi er viktig, men like viktig er underlaget, gjenstanden bladgullet skal festes på. ”Ujevnheter i grunnlaget blir ofte forsterket, fremhevet, hvis disse ikke blir slipt ned fra starten av. Og da får du ikke noe resultat som du kan være stolt av” sier Emilie Lefevre.

GGullrammer og kanskje rammer til gamle speil er vel det vi tenker på når det er snakk om forgylling. Rammer utgjør hovedparten av Emilies forgyllingsoppgaver. Men det hender av og til at hun må ut av verkstedet. Når objektet blir så stort at det er umulig å få det gjennom døra. Ja det kan sogar være så stort at det er umulig å flytte i det hele tatt. ”Jeg har vært med på å dekorere altertavler og veggpaneler. Dette er ting som er så store og tunge at jeg må komme dit hvor de står, ikke omvendt” sier Emilie. ”Dette er et fag som du aldri kan bli helt utlært i, det er stadig nye utfordringer” sier gulljenta – Emilie Lefevre.

GGull, menneskehetens velsignelse eller svøpe? Sannheten er vel at vi må si ja takk til begge deler. Gull er et av de første metallene menneskene lærte seg å bearbeide. Årsaken er at gull forekommer i ren form, er lett å bearbeide og kanskje viktigst: det er vakkert og holdbart. Gull er et av få materialer som ikke oksiderer, det er svært motstandsdyktig mot kjemikalier og syrer, ja - på mange måter kan man si at det er evig. I alle kulturer, over hele kloden, har gull vært begjært og brukt i handel, magi, religion og kunst. En fascinasjon for et metall som har formet menneskenes historie. Kontinenter har blitt oppdaget, sivilisasjoner grunnlagt, men jakten på gull har også ledet til blodsutgytelse, slaveri og død for mange mennesker. Det er nok ikke tilfeldig at sjefsskurken Goldfinger i James Bond-filmen av samme navn, at han går etter noe av det mest verdifulle vi kan tenke oss, nemlig USAs gullbeholdning i Fort Knox.

Den onde planen til Goldfinger går ut på å gasse i hjel hele befolkningen i byen Fort Knox, sprenge en bombe foran porten til banken Fort Knox , for deretter å knabbe alt gullet. Dermed skapes kaos i hele den vestlige økonomi og Goldfinger og hans onde organisasjon SMERSH overtar verdensherredømme. I kjølvannet av finanskrisen ble det snakket høyere og høyere fra finansorganisasjoner og fra myndighetshold om å finne tilbake til den gamle gullstandarden. Med det menes gullet som den endelige verdimåler, gullet som håndfast bevis på det absolutt sikre, selve fundamentet, pilaren enhver økonomi kan støtte seg på når alle andre verdier viser seg å bli verdiløse. Når eiendom svikter, industrier går over ende, papirverdier viser seg å være bare papir. Da er gullet godt å ha, tidløst, evig, skinnende gull. Så Mr. Goldfinger var kanskje ikke så dum?

GGullfeber var den direkte årsaken til at Christopher Columbus oppdaget Amerika. Drømmen om en snarvei til Østens rikdommer gjorde at spanske myndigheter finansierte Columbus sin ekspedisjon. Nå fant han som kjent ikke India, men derimot Amerika. Et Amerika hvor indianerstammer brukte gull i handel, i religiøs sammenheng og som maktfaktor. Egentlig på akkurat samme måte som sivilisasjonene i den gamle verden hadde gjort i tusener av år. De senere Conquistadores som fulgte i Columbus kjølvann fikk en gullfeber av historisk format. Hvorfor ble det så stygt og blodig? Historiens dom har gjort spanjolene til the bad guys i møte med indianerkulturene i mellom- og sør-amerika. Noe som sikkert er fortjent, men i dag er det lett å glemme at for eksempel Aztekerne, og la oss også her ta med de mye tidligere Mayaene, at disse ikke akkurat var en gjeng med ”mor Theresaer”! Gull, krig, menneskeofring og slaver utgjorde mange indianerkulturers eksistensielle arena.

Gullet ble indianernes undergang når spanjolene kom, men ironisk nok ble Amerikas gull på en måte også Spanias undergang. Mengden av alt sør- og mellomamerikansk gull startet nemlig en økonomisk regresjon i Spania på 1500- tallet. Den plutselige og overdådige rikdommen gjorde at spanjolene rett og slett slapp å jobbe, ingen verdier ble skapt, gullmengden gjorde at hele Spania tok permanent siesta. En ”backlash” som preget Spania helt frem til moderne tid.

HHer er det fristende å konkludere med de gamle grekernes visdom. Les det som en god kur for gullfeber. Det handler om balanse i alle ting. Hvilket betyr utlagt: ikke for mye, heller ikke for lite av noe. Måtehold og balanse i alle ting er nøkkelen til et godt liv. Grådighet fører bare til fortapelse. Riktig nok ikke så lett å huske når gullet foran deg skimrer.